NESK styret har i 2006 bevilget penger til en undersøkelse som har som
målsetning å kartlegge den genetiske variasjonen hos engelsk setter. Genetisk
variasjon eller genetisk mangfold er viktig for de fleste raser/populasjoner, og
er et uttrykk for ”genetiske sunnhet”. I hundeavl har en lagt stor vekt på
”festing” av egenskaper, og systematisk linjeavl og sammenparringer av
beslektede hunder (innavl) kan i noen tilfeller ha ført til redusert genetisk
variasjon. Det ligger også delvis i begrepet ”festing av egenskaper”.
Linjeavl og innavl kan på kort sikt noen ganger gi gode resultater. Dersom slike
avlsmetoder kombineres med sterk bruk av enkelte hannhunder (matadoravl) kan det
gå sterkt ut over den genetiske variasjonen i rasen. Ofte har det vært fokusert
på at dette er uheldig fordi det kan gi en økt risiko for opptreden av arvelige
sykdommer, kan gå ut over generell helse, gemytt, fruktbarhet/kullstørrelse osv.
Det er riktig at dette kan være et resultat av redusert genetisk variasjon.
Men for en jakthundrase som engelsk setter er det imidlertid viktig å huske på
at genetisk variasjon også er viktig for den avlsmessige / genetiske framgangen
for jaktegenskapene. En liten genetisk variasjon betyr at alle hunder er ganske
genetisk like. Dersom vi skal få til en framgang i avlsarbeidet for
jaktegenskapene, er vi avhengig å finne avlsdyr individer som er genetisk mye
bedre enn gjennomsnittet. Derfor trenger vi genetisk variasjon; noen må være
bedre enn de andre (og vi må finne ut hvem det er) for at vi skal få til en
avlsmessig framgang.
Det er også viktig å følge med og sørge for at den avlsmessige bredden i rasen
ikke går ned over tid, slik at en alltid har et best mulig grunnlag for å
forbedre de viktigste egenskapene i rasen. En ønsker nå å få en beregning av
genetisk variasjon. Dette vil kunne si noe om hvordan engelsk setter ligger i
forhold til andre raser – er det større eller mindre avlsmessig bredde ? Hvordan
kan vi oppnå en best mulig framgang i avlsarbeidet ? Bør vi i større grad krysse
inn gode, men ubeslektede linjer ?
Kurven viser to raser; en med stor genetisk variasjon og en med liten genetisk variasjon. Hunder som befinner seg helt til høyre i kurven er individer med de beste egenskapene.
Mange gode hannhunder er i dag ikke registrert som avlshunder – noe som er
beklagelig. En viktig årsak er nok begrensningen vi har i dag på antall
parringer. Ved å foreta en kartlegging av den genetiske variasjonen vil
fremtidige anbefalinger på antall parringer kunne være basert på faktiske
opplysninger.
Prosjektet er igangsatt. Det skal samles inn blodprøver av totalt ca. 100
hunder. Prøvene vil bli samlet inn vederlagsfritt av veterinærene i
helseutvalget. Professor i genetikk, Frode Lingaas ved NVH, er leder for
prosjektet. Han har foretatt et tilfeldig utvalg av rasen bestående av to
grupper. Den ene gruppen fra 1-10 år (eldre enn 2 år) og den andre gruppen under
2 år (fra 2005 årgang). Vi har startet blodprøvetakingen. Målsetningen er at
prøvetaking skal være ferdig vinter 2007 og at analysesvar foreligger i løpet av
sommeren 2007.